Vil du gjøre noe bra for hagen din? Da bør du lage en komposthaug for å høste næringsrik jord. Du kan lese her hvordan det fungerer.
Hvis du har en hage, kan du bygge en kompost eller lage en enkel komposthaug. Ikke bare vil dette bidra til å redusere avfallet, men det vil også gi deg frisk humus, noe som vil spare deg for penger.
Denne praktiske veiledningen forklarer hvordan du bygger en kompost, lager en komposthaug og flytter komposten for å bruke den resulterende humusen. Selv om det tar tid å lage en kompost og holde den i gang, er det en givende oppgave for enhver gartner. For gjennom høsting og annet hagearbeid fjerner vi deler av planter, som i naturen er en viktig del av kretsløpet som jorda fornyer seg med. Kompost er derfor essensielt for å tilføre jorda næringsstoffer og organiske stoffer.
Hvis komposten din lukter vondt, er den sannsynligvis for våt og kan råtne og velte. Dette er hva som skjer når du komposterer for mye avklipp. La fuktig gress tørke separat før du legger dem til komposthaugen, og aldri stable dem mer enn fire tommer.
Finn et passende sted for komposten: Den skal også være lett tilgjengelig for trillebårer og stå på et delvis skyggefullt, vindbeskyttet område. Komposten bør legges ut på den åpne jorden slik at man kan hindre vannmasser og tiltrekke seg de minste levende ting som bidrar til å bryte ned det organiske materialet.
Bygg eller kjøp komposter: Den enkleste løsningen er en enkel haug, også kalt leie, som kan avgrenses med stein, bord eller trådgjerder. En bunnløs regntønne er også et godt alternativ, men man bør passe på å kutte nok lufthull i den slik at komposten kan puste.
Timingen er riktig: den beste tiden å starte en komposthaug er om høsten, siden det er nok nitrogenrike materialer (som plenavfall) og karbonholdige materialer (som døde blader) rundt den tiden av året.
Lag komposthauger og komposter skikkelig
Nå som du har bygget eller satt opp en kompost i hagen, er det på tide å ta vare på den ordentlig. Dette betyr ikke bare å snu og blande det hver fjerde til sjette uke, men også at du gir det avfall som det kan resirkuleres godt. Her er noen punkter du bør huske på når du starter en komposthaug:
Begrens bladstrø
Komposten bør ikke bestå av mer enn 20 prosent blader, da disse kun brytes sakte ned. Ideelt sett bør den derfor makuleres på forhånd. Enkelte typer løvverk som blader fra eik, platantrær og valnøtttrær råtner spesielt sakte og bør kastes i husholdningsavfallet hvis du er i tvil.
Strimle materialet
Dette er generelt en god idé da det fremskynder råtnende av materialene da ormer, mikroorganismer og oksygen kan finne mer plass mellom materialene. For eksempel kan blader skjæres opp med gressklipperen og grener kan behandles med klipperen.
Hvilket husholdnings- og hageavfall er egnet?
Ubehandlede råvarer som oppstår i husholdningen er ideelle for komposten din. Potetskall og salat er en del av dette, men skallene på sitrusfrukter og bananer råtner for sakte. Ugress på komposten bør unngås, da spredning av humus vil sette hele hagen i fare. Kjøtt bør også unngås da det kan tiltrekke seg ubudne gjester som rotter.
For at kompostavfallet skal kunne dekomponeres godt, bør man passe på at komposten ikke står i direkte sol, ellers kan den tørke ut. På den annen side, hvis du komposterer for mye avklipp, kan det bli for vått. Tommelfingerregelen er derfor: to tredjedeler vått avfall, en tredjedel tørt avfall. For å holde balansen er det også viktig at du snur komposten.
Snu kompost og høst humus
Hvis du planlegger å flytte komposten din, er det best å gjøre dette i februar, siden plantene du sår om våren trenger mest mulig næringsrik jord. Dette gir deg også nok tid til å fjerne jord flere ganger i året, dersom du sørger for å ha tilstrekkelig med oksygen i mellom. Slik kan du flytte komposten din:
Har du lukket kompost bør du trekke den bort mot toppen. Fjern så haugen lagvis.
Sil leien for å få næringsrik jord. Kast grener og steiner som er for store, eller kast søppel som ennå ikke er helt råtnet tilbake i komposten. Legg litt fuktig jord på toppen for å fremskynde råtningsprosessen.