Barn elsker å lytte til en godnatthistorie for barn og nyte et øyeblikk av velvære sammen med sine kjære foreldre.
Det er mange barnebøker du kan finne for å sove barnet ditt i søvn. Det kan være en klassisk barnelitteratur, som historiene om Rødhette og Tre små griser. Eller en mer tidsriktig barneeventyrhistorie som tar for seg situasjoner som er mer tilstede i barns daglige liv.
Når vi tenker på dette øyeblikket som er så viktig for forholdet mellom foreldre og barn, valgte vi en eventyrhistorie for sengetid. Dette er en historie om en liten fugl som, som mange barn, måtte flytte. Vi håper du og barnet ditt liker historien, nyt å lese!
Barnas sengetidshistorie: den eventyrlystne svalen
Julia var en svale som elsket å fly rundt, hoppe fra gren til gren og synge tidlig om morgenen. Jeg var alltid glad for å våkne tidlig og se pappa og mamma svelge forberedt på nok en dag med sang. Men det var ikke bare dem hun likte å se. Julia var en oppdagelsesreisende, så hun dro for å besøke fuglene i nabolaget!
" God morgen herr gullfink! Hvordan har du det?" sa Julia og smilte. "Hei Nightingale!", "Så vakkert du synger, Bem-te-vi!". Og så brukte han dagen på å snakke og nynne med de andre fuglene. «Júlia, den eventyrlystne svalen» var det fuglene hørte si blant greiner og greiner.
Mellom det ene og det andre endte Julia med å erobre hele nabolaget, alle likte henne og hadde alltid en fest når de så henne. Så gikk våren, lekende og hoppende. Sommeren var ikke mye annerledes, Julia flakset med vingene fra side til side.
Da høsten kom, kunngjorde mamma: "Julia, datteren min, når kulden kommer vil vi migrere. Vi og alle svalene vil fly sammen i lang tid og vi skal bo i et nytt reir, på et varmere sted. Det vil være din første migrasjon, er du fornøyd?".
Men Julia var ikke fornøyd, snarere tvert imot! Jeg var redd og opprørt. Hun skulle forlate redet, trærne, og det verste av alt, hele beitet i nabolaget! Og nå? Hva skulle hun gjøre?
Hun var veldig redd og visste at hun ikke ville migrere. Men så hardt hun prøvde, klarte ikke Julia å overbevise moren om at de skulle bli. "Julia den eventyrlystne svalen redd?" - Sa moren hennes - "Vel, det er ingen grunn til ikke å ville migrere, vi går alle sammen til et nytt rede, på et bedre sted, langt fra kulden, og du vil få mange venner!". Julia tok farvel med alle fuglene, og sa at hun måtte migrere med familien sin, men at hun ville savne dem mye.
Den kloke nattergalen sa til Julia: "Du trenger ikke være trist, vår kjære svale! Vinteren går fort, og før neste sommer er du tilbake!" Julia holdt kjeft og lurte på om den kloke nattergalen virkelig hadde rett.
Og før den første sørvinden traff lunden, blafrte følget av svaler nordover, og med dem sleit lille Julia med å vise de andre svalene hvor godt hun kunne fly så lenge. Da gruppen bestemte seg for å lande, var Julia sjenert og prøvde å gjøre seg kjent med det nye treet der de skulle bo.
Gradvis bestemte hun seg for å utforske grenen, snart ville hun utforske en gren til, hun gikk rundt og observerte alt i stillhet, da bak et løv dukket det opp en Uirapuru som sang vakkert til henne og sa: "Hei, hallo! For en skjønnhet å ta imot svalene! tilbake! Velkommen, jeg heter Chico, hva med deg?" "Julia. Kjenner du svalene?" "Å ja. De kommer hit hvert år." Plutselig ble de avbrutt av en Tuim som løp fra en Patativa. "Hallo!" - sa Tuim - "Vil du leke? Vi leker gjemsel".
Og så gikk Julia tilbake til å være den eventyrlystne svalen hun alltid var, leke med skogens andre fugler, hun fikk venner for livet. Og hver gang hun migrerte til sør for sommeren, ville Julia finne sine gamle naboer igjen, og på den måten ville hun drepe lengselen!"
Så, likte du historien om svalen Julia?
Hver barnehistorie har en oppdragende rolle, enten det er å lære navn på dyr, farger eller å forberede barn til å takle forskjellige situasjoner. Lekene med plasticine er for eksempel morsomme og utvikler også barnets motoriske koordinasjon. Ikke kult?
